Lik dette:

10 år siden sist man har sotte i en hundeslede, så fikk man prøve det igjen!
Hoppa i bilen å kjørte til Langtvekkistan, utfor alfarvei å litt til, til Kristine og sine samboera!
Plan va at æ sku sitte i sleden å røyke, for det e jo det æ gjør best, da ikke fysisk anstrengelsa ligg for min natur, til tross for min kropp som e bygd for fart og spenning!
Å plan ble fullført som det beste man kunne… Men sleit litt med å komme til ordet, for den der kjerringa av en styrmann skravla ho så kjeften gikk som en hekksaks. Greit nok det….æ fikk jo røyke!

Hit og dit, opp og ned….litt fram og tilbake, ja e nu ikke sikker på at ho hadde full kontroll hele tida der ho styrte skuta. For svingan ble knapp, og farta litt stor i nedoverbakkan. Men gikk bra til tross for at æ savna fåkkbrillan enkelte ganga!
Alle nedoverbakkan gikk supert, men den ene oppoverbakken tippa vi i. Kristine va dårlig å sparke opp den bakken, så de stakkars arme dyran måtte jo slite max, ikke lett med 3 tonn sittanes i sleden. Så vi vælta like godt…
Å Kristine, som litt tidligere hadde skrytt at ho va så sterk, klarte nu ikke få sleden opp, så æ tok saken i egne hender, kasta anker, å rulla ut! Å det værste med det hele va nu at æ fikk sne opp igjennom arman, å håndleddan forfrøssen, til sneen tinte!

Alt i alt en kanon artig tur! Neste gang ska æ kjøre egen slede, det har æ bestemt, men ikke mer enn 6 hunda foran. Klare sikkert ikke ha kontroll uansett, så funke i grunn best som passasjer!