Idag drog Jon ut å trænte ett spann aleina først, mens æ skreiv litt på en dialogutskrift fra et avhør æ tok i dag i Tema Etterforsknings perioden. Men æ ble litt lei av å høre min egen stæmme, så d ble litt surfing på FB også, å dær va det såååå mange koselige hilsninga at æ blei litt rørt æ! Tuuusn takk alle sammen!!
Da Jon kom tilbake fra turn klædde æ på mæ og drog ut for å kjøre spann nr 2, med restn av de små firbeinte. 
Startn gikk fint, bortsett fra at dn fine forausa t Helene måtte bøte med livet i en konfrontasjon med hodet til Tove….men ca 3-400 meter etter startn så ble d mørkt…..væææældi mørkt!! Æ fikk stoppa hundan og prøvde å få på lyset ijenn, men d va å ble mørkt. Æ tok opp tlfn, som heldigvis for en gangs skyld va med i lomma, og prøvde å ringe Jon, men der va det bare ei svensk dama i tlfn som fortalte at det ikke fanntes noe nett. :/ Da kjørte æ nån hundre meter lengar fram og prøvde på nytt, men da bare ringte å ringte å ringte det…etter å ha prøvd nån gang gav æ opp prosjektet å fannt ut at æ måtte snu å kjøre hjæm å finne lys sjøl.
Men…kossn snur man et ivrig 10 spann, som har hadd 2 fridaga og som har sprunget ca 6-700meter hjemmefra på en smal grusvei….når du e aleina på ei trollvogn og det e mørkt som i grava rundt dæ….?? Joda, du kjøre 2,5km i nedoverbakke, kor du ser absolutt ingenting anna enn…tja..ingenting egentlig, bortsett fra absolutt mørke! og når du har på feelingen at du e ca der du snudde når vi bare kjørte 2,5 km, så rope du haw…å satse på at hundan tar til venstre utpå tømmerveltn og snur på en pen måte utn å lage krøll….og at du ikke tippe med trollvogna eller kjøre i den store stubbehompa du vet at e der… Joda, alt vel så langt, litt knurring å knuffing blandt hundan, men dæm bli stille når æ si at sånn dæm går nu sånn bli det, for æ ser absolutt ingenting….
Vi kom oss opp t hundegården og gav Jon et lite sjokk. Han fikk assosiasjona til skjekkpunt funksjonær jobb der spann plutsli dokke opp fra intet! 
Han sprang inn å henta lys, å hjalp oss å snu ut av hundegården. 
Da vi kom til tømmervelt plassn i jenn hadde Sotern og Nanok ikke samme planen som æ, så det endte med at dæm gikk Haw, mens æ ropte Gee…men æ fikk da vilja mi tilslutt ved å kjøre opp skogsveien t venstre og ikke opp grusveien som vi vanligvis gjør. Og hujog hei kor d gikk i skogen. Hundan synst det va såååå artig å spennanes å springe en ny plass Fannt en port vi måtte igjennom, å ved den gikk det å fint, helt til lederan oppdaga ei katt som kom springanes mot spannet (ingen som ha sagt at katta e nå smarte dyr…) og vrengte til venstre nestn over porten for å hilse på den :p Men flinke hundan mine hørte på mæ da æ ba dæm gå høyre, å vi kom oss fint igjennom porten mens katta klatre oppi træet. Æ og hundan tok en runde til i samme løypa, og det gikk også fint, men da vi skulle svinge hjem ijenn nede på veien, så gikk lys nr to i svart! 
Så da ble det mørkekjøring ijenn….jaja…må vel træne på det også iblandt!!
